ICQ
-Hei. Jeg heter Maren.
-Petter her!
-Hva gjør du for noe i fritida, da?
-Mekker og knuller!
-Fnis!
-Det er sant!
-Mekker hva?
-Gamle biler
-Veteranbiler?
-Det også!
-Og knuller?
-Jenter?
-Det også!
-Fortell!
-Jeg kan godt fortelle deg det, men da må du holde deg fast i stolen, eller til tastaturet! For dette blir hard kost!
-Det tror jeg ikke noe på. Jeg tror du er en mild grei gutt som bare skryter av alle dine jenteforbindelser, slik alle gutter gjør på din alder.
-Men hvordan kan du vite at jeg er så gammel som jeg utgir meg for da? Og ikke tredve år eldre eller ti år yngre!
-Vel, jeg har en viss følelse for språkbruken din, og den forteller meg at du må være sånn rundt de tjue...ikke over 25 i alle fall. Så jeg tror du snakker sant når du sier at du er 21. Men det andre? Tja, vet ikke jeg!
-Ja, det kan kanskje være riktig. Men det var altså dette med knullinga, som du tror er bare skryt, altså! Skryt? Men jeg HAR faktisk et nokså lang liste bak meg allerede over jenter som jeg har nedlagt!
-Nedlagt!? Det høres akkurat ut som elgjakt, at man skyter og nedlegger et bytte. Du bruker vel ikke gevær?
-Vel, jeg bruker mitt spesialgevær med grov ammunisjon, men det er ikke sikkert du kjenner til denne typen gevær, kanskje ikke så grovkalibret!
-Du er topp altså! Hadde jeg enda visst hvor du bodde, så skulle jeg kommet over og sjekket om det du sier virkelig er sant. Er våpeninteressert! Har sans for de grovkalibrede!
-Mmm...men du bor i Norge, ikke sant?
-Selvsagt, gjør jeg det. Men jeg har ikke lyst til å identifisere meg, for det kan bare skape problemer. Du vet hvordan det er når unge jenter blir kapret på nettet og invitert hjem til pedofile typer.
-Det tror jeg er meget liten risiko, mellom oss iallfall. Jeg regner med at du er 19, som du sier og at du er nokså erfaren i gemet. Det er iallfall det jeg har inntrykk av. Men det kan jo godt hende at vi bor i samme byen...kanskje vi kjenner hverandre også, for den sakens skyld!
-Det ville jo vært fantastisk! Eller skrekkelig! Kanskje vi er gamle kjente fra skolen, for eksempel!
-Jeg heter altså Petter og bor i Oslo...bla...bla...bla...
...
...
-Dette er utrolig altså! Er deg DEG?
-Ja, ikke hadde jeg trodd at jeg skulle få treffe en av mine gamle hete flammer på icq, iallfall ikke med dette chattetemaet.
-Og du stikker over til meg? Her i Bogstadveien?
-Er der om et kvarter!
...
...
Og slik gikk det altså til at Maren og Petter traff hverandre på skikkelig vis, etter flere år å ha hatt et godt øye til hverandre på avstand, uten at noen av dem hadde våget å ta det siste skrittet og ta kontakt. Men nå var de altså sammen. Maren hadde kommet bort til Petters lille hybellelighet som viste seg å ligge bare et steinkast fra Marens lille hybelleilighet. Og nå var de altså sammen! Etter på hver sin kant å ha lett etter en chattepartner på icq!
”Ikke verst, altså!” lo Maren og var en smule mer fnisete enn det hun hadde vært på nettet. At de to som egentlig aldri hadde snakket sammen nå skulle sitte i samme sofaen og sippe te og snakke om vær og vind etter at de for tjue minutter siden hadde sittet og grisepratet på nettet om ”grovkalibrede geværer” og lignende ting, var i grunnen for fantastisk til å være sant. Men nå som de altså satt ansikt til ansikt, var det ikke fritt for at de gikk en smule tilbake på den frivole stemningen som hadde eksistert mens de satt med to skjermer og en internettserver mellom seg.
Men samtidig var det helt klart at grunnen til at Maren hadde kommet over, var en spontant lyst til å gjøre noe som de hadde snakket om, altså å se ”det grovkalibrede geværet”, og det var jo også det som la til grunn for Petters invitasjon, selvsagt.
”Hadde aldri trodd at jeg skulle treffe deg slik, altså bli skikkelig kjent med deg på denne måten!” sa Petter der han satt ved siden av henne i sofaen. Han la for sikkerhets skyld en arm rundt halsen hennes for å vise at han var gira på å komme i gang med det som de begge hadde lagt op til.
”Helt crazy, altså!” lo Maren. ”Så man skal være veldig forsiktig med hva man sier på nettet. For den saken skyld kunne det jo ha vært faren min jeg satt og chattet med!”
”Men problemet er at dersom man skal være så forsiktig med alt, så blir livet så kjedelig. Det er viktig at man innimellom plumper uti og kommer i gang med ting...som nå! Uten at vi hadde snakket sammen om....ja, om...., så hadde du selvsagt ikke kommet!” lo Petter.
”Du er helt sprø!” skrattlo Maren, ”men deilig sprø!”
Og det var ikke noen tvil om at Petter ville få lett match med å gjøre det med Maren som han hadde sagt at han drev og gjorde hver dag, ved siden av å mekke veteranbiler, altså! For Maren responderte umiddelbart på hans arm som lå slynget om hennes nakke.
Det var faktisk slik at hun nesten følte dette som en liten seier, her hun satt. Hun visste jo at mange av jentene i sistegym på videregående hadde hatt et godt øye til Petter, og de hadde fleipet mye om han i ulike sammenhenger. Men han hadde i grunnen virket såpass utilnærmelig og en smule overlegen at ingen av dem riktig hadde våget å legge an på denne svigermors drøm. Så så langt HUN visste iallfall, var det ingen i hennes nærmeste bekjentskapskrets som hadde vært i nærheten av Peters ”grovkalibrede gevær”!
Så hun tok tyrene ved hornene og lot seg mer aktivt en passivt trekke inn mot Petter og ga han et skikkelig dypkyss som gjorde at han, passe uerfaren som han var, ble en smule forfjamset.
”Deilig å ha deg hos meg! Endelig! Men du har vel knullet alle venninnene mine i lange baner, regner jeg med?” sa hun med svak stemme mellom munnfullene som hun kysset i seg fra Petters lepper.
”Kanskje er jeg ikke så erfaren som du tror, og kanskje har du rett i at det meste er sjåvinistisk mannsskryt fra min side. Typisk mannssjåvinisme!” lo Petter, smaskende og suttende på de leppene som han i flere år hadde hatt lyst på. ”Det får du i så fall finne ut av selv! Er i grunnen litt ensom, så det er fint dersom vi kan ha en smule tettere kontakt. Ikke på icq da selvsagt, men her i sofaen!” lo han.
Og det var i grunnen ikke så mye å si til den saken. For Maren var klar for lengst. Kanskje den som var mest kåt av dem begge. Så det var derfor ikke så overraskende at ene handa hennes ved et ”ulykkestilfelle” falt over gylfen til Peter slik at hun først som sist kunne kjenne det fryktinngytende våpenet som skjulte seg der nede i dens indre.
Så det er her du har det grovkalibrede våpenet ditt som du skyter folk og fe med?” lo hun, men hun sukket svakt der hun mer lå over Petter enn satt ved siden av han.
”Du får sjekke selv og se hva det duger til!” svarte Petter, for han hadde ikke annet alternativ enn å lene seg enda mer tilbake, og dermed i neste øyeblikk lå fullstendig underkuet den icq-chattende dama, som hadde opparbeidet seg en slik interesse for aktiv våpenbruk at hun var ustoppelig i øyeblikket.
”Ta meg! Skyt meg! Please! Gjør det!” tryglet hun.
Det hele ville jo ha hørtes en smule sprøtt ut dersom det hadde vært andre i rommet som hadde lytte til disse tryglende anmodningene, men for de innvidde i saken var det ingen tvil om hva metaforene siktet til. Men egentlig var det kommet så langt at Maren knapt nok trengte noe svar. Hun bare sprengte handa si ned mellom bukselinningen til Petter og fikk vippet opp den øverste knappen, så glidelåsen mer eller mindre gled ned av seg selv.
”Kom, vi kler av oss!” sa hun...og stod opp i et fyrverkeri av energi og nærmest ekstatisk opphisselse og rev av seg det hun hadde av klær på seg, mens Petter ved egen hjelp og ikke minst hjelp fra Maren, ble befridd for det han hadde av klær.
Alt ble vrengt av i en fei og liggende i et sammentullet ball på golvet. Joggeskogene innerst, omhyllet av olabukser, truser, t-skjorte og noe småtteri til...
”Jeg vil ri deg!” sa hun.
Og det som hun egentlig burde ha sagt på icq, men som hennes kvinnelige ærbarhet hindret henne fra å brette ut for alle verdens internettbrukere, kunne hun nå i ro og smak si til Petter, hviske i hans øre, rope ut i rommet... Alt var lovlig her, for her var det ingen regler som gjaldt, og det som vanligvis er et credo på nettet: At man holder seg til høvisk konversasjon, var blåst tusenvis av mil vekk.
”Ingen tvil om at du snakker sant når du chatter på nettet!” peste Maren. ”For jeg har iallfall aldri hatt mer grovkalibret våpen mellom skinkene!”
”Den holder kanskje til sitt bruk...” svarte Petter unnvikende, for sant å si var han jo ingen ekspert innen knullefaget og hadde ikke hatt så mange jenter at han kunne si seg utlært. Stort sett ble det prøving og feiling hver gang, men så glatt som alt hadde gått i dag, hadde han aldri hatt det før.
Og det til og med med Maren, altså. Den store flammen som flere enn han hadde hatt et godt øye til i sistegym, men som han egentlig ikke visste om noen i det hele tatt hadde hatt om hender. Men jomfru var hun jo ikke. Så NOEN måtte det ha vært, hvem det nå enn var. Uten at han gadd å sitte og bekymre seg eller filosofere over slike bagateller. Nå var det her og nå det gjaldt!
”Håper vi kan chatte mer...drive med lit griseprat på nettet. Nå som vi kjenner hverandre! Og så kan jeg stikke over når det er klart at vi ikke kan holde ut lenger...”
”Helt i orden for meg!” svarte Petter, som ikke akkurat visste om det var det han hadde lyst på eller trengte for å bli klargjort til et knull. Men dersom nå jenta ville ha det slik, sammen for han.
”Jeg vil at du tar meg stående! Du får bedre skytestilling da!” lo hun.
Og dermed stilte hun seg opp mot dørkarmen til kjøkkenkroken hans, med ryggen mot karmen og beina skilt, så Petter med letthet kunne ta ene låret i venstre arm og føre det ut, holde det op, huke seg en smule ned og renne inn geværet på nytt. Det var som på en standplass, der alt er stille og alle venter i spenning på om det skal bli fulltreffe eller bom. Men Petter var ikke det minste redd for at han skulle skyte bom. Såpass erfaring hadde han, men dessuten var jo skyteredskapen såpass linet inn mot blinken at det skulle nærmest et uhell til for at han ikke skulle treffe.
Og det ble knullet planmessig og iherdig der mot dørkarmen, mens Maren peste og prustet seg både villere og hetere og etter hvert ble nesten fra seg av seksuell opphisselse.
”Det er heee.e.e.e.e....rrr.r.r.r.lig, altså!” skrek hun.
Og det varte ikke lenge før hun begynte å få de rytmiske rykningene i kroppen som kjennetegner at orgasmen er like om hjørnet. Spasmene kom og gikk, før de ble så stabile at de ikke forsvant.
Og Petter, en smule anspent i denne anstrengte knullestillingen, peiset på med harde klask mot lårene til Maren, der baller og annet tilbehør sang vellystig mot hennes kvinnekjønn. Og i en kakofoni av pusting og brunstige stønn kom de begge i et vell av rystelser og skjelvinger. Ikke minst fordi Petter fikk inn en skikkelig fulltreffer. At det var en tier var det ingen tvil om. Det var mest sannsynlig en innertier. I alle fall stønnet Maren såpass av skuddene at det måtte ha vært noe som traff henne i alle hennes mest ømfintlige punkter fra A til Å.
Og etter å ha ryddet opp en smule og på ny satt seg i sofaen med en kald øl hver i handa, var de enige om at livet var godt å leve.
...
-Hei, Petter, er du der?
-Ja, det er jeg. Og du er kommet til hektene igjen, ser jeg?
-Hmm..hvordan kan du se det? Men det var supert i dag. Og hvordan har du det? Sitter du foran pc’en og tenker på meg?
-Selvsagt tenker jeg på deg! Det var en utrolig stund i dag, og faktisk er det slik at jeg har ladet maskineriet på nytt. Det er selvladende, har jeg funnet ut. Ren automatikk. Nærmest en mitraljøse!
-Helt utrolig. Så det er mulig å få noen flere skudd i baugen?
-Det skulle jeg regne med! For slik det nå ligger an, så er det i grunnen deg som siktet er rettet inn mot, andre har jeg ikke i sikte. Så du ligger tynt an dersom geværet skulle løpe løpsk og se deg, på gata for eksempel!
-Du verden! Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli skutt offentlig. Men kanskje jeg blir det også neste gang vi møtes.
-Ja, har du gjort det ute noen gang forresten? Ute blant folk, altså?
-Erru gærn! Selvsagt ikke. Men det høres fristende ut, forutsatt at ingen ser oss og anmelder oss til onkel politi. Jeg vet ikke om våpenet ditt er registrert i våpenregisteret hos politiet...
-Jo, de har fått fødselsattesten, der registreringsnummeret står, så det skulle være greitt. Men i alle fall er det litt komplisert å beslaglegge et slikt våpen. Det er i så fall bare du som kan gjøre det...
-Ja, og det kommer jeg kanskje til å gjøre en dag. Beslaglegger våpen og skytter og hele sulamitten...så det er ikke bare jeg som lever i fare, må du tro.
-Kanskje kan du gjøre det nå? Komme og beslaglegge geværet og hele sulamitten, mener jeg! For jeg sitter her igjen med skarpladd våpen...
-Ok, tar på meg politiuniforma og kommer over. Er der om et kvarter...
(antall visninger 22857 x)