Ved den nyfødtes krybbe
Susanne hadde aldri vært en morgenfugl. Ringeklokka var ofte hennes verste fiende om morgenen, men etter at hun begynte som stalljente hos Reppe Avlsstasjon var det ikke vanskelig å komme seg opp. Hun hadde til og med begynt å få i gang den naturlige klokka og trengte ikke lenger vekkerklokka å våkne til. Bra var det, hun kunne ikke fordra å få søvnen hakket i stykker av hysteriske lyder. Men det forhindret likevel ikke at hun var rimelig trøtt.
Etter et blikk ut av vinduet så hun at varmen allerede hadde begynt å sette seg for dagen. Hun gadd ikke ta på seg trusa engang, slang bare det lange skjørtet rundt seg og dro en t-skjorte på overkroppen uten å bry seg om behå heller. Hun kom allikevel til å tusle i dusjen etter foringen. Vannkokeren sto allerede og sendte vannet opp til kokepunktet mens hun fant en ren kopp.
Hun pleide å stå opp et kvarter før foring, så hun fikk i seg en kopp med juksekaffe (pulver) før hun gikk ut i stallen. Som oftest var det lys på kjøkkenet hos Kristian, det var det også i dag. Selv om han også begynte å bli vant til at hun sto opp og tok morrasforingen, hadde han av og til ting å gjøre (papirarbeid) som tvang ham opp. Hun så mot kjøkkenvinduet og fikk et heldig glimt av en naken, muskluløs overkropp og et bustete hode, og kjente at det kilte i magen ved synet.
Susanne trakk blikket til seg før han så ut av vinduet, så det ikke skulle bli for påfallende at hun stirret. Hun gikk inn i stallen og slo på lyset, humret til hestene slik hun alltid gjorde, smilte da hun fikk svar og trillet forvogna med seg. Ei øse her og ei øse der, hun fulgte anvisningene som var skrevet opp og hengt opp på hver båsdør. Etterpå var det en runde med høyet. Rulleguris bås var den siste som fikk kraftfor. Merra het egentlig noe annet men hadde fått det kjælenavnet etter at hun kvelden før hadde rullet seg fast inntil veggen og måtte ha hjelp for å komme seg rundt igjen, følltung og diger som hun var. Farlig var det også, for høygravide gamper å bli liggende slik. Susanne skulle til å lempe foret oppi krybba hennes da hun bråstoppet og gispet med trillrunde øyne. Hun merket ikke engang at hun mistet både kraftfor og øse i Rulleguris krybbe, før hun styrtet ut av stallen og over gårdsplassen, bort til kjøkkenvinduet.
- KRISTIAN, ropte hun oppspilt, kunne ha hoppet opp og ned der hun sto og viftet med armene. Kristians nydelige ansikt kikket ut av kjøkkenvinduet, han sto med en kaffekopp i neven og hadde fremdeles bar overkropp. Vinduet ble åpnet.
- Hva er det? Noe galt?
- Nei, men du må komme og se, smilte Susanne fra øre til øre, han hadde aldri sett henne så ivrig, som en femåring på julekvelden. – Kom da, skynd deg. Det er ikke noe galt.
- Jeg kommer, smilte Kristian undrende og tømte i seg resten av kaffen. Sekundet etter jogget han over gårdsplassen etter Susanne, som allerede ventet ved stallene. Hun smatt inn igjen og løp bort til Rulleguris bås.
- Seeee! Susanne grep rundt sprinklene og kikket over båsdøra. Kristian stilte seg like bak henne og så over skulderen hennes, så smilte han.
- Å, har a’ dratt ut pluggen. Med en arm på hver side av Susanne grep han om et par sprinkler selv og ble stående med henne foran seg i en luftig omfavnelse mens de stirret på det nyfødte føllet. Det var grått og loddent med en kort, lubben halestuss og man i samme konsistens. Øynene var ikke fokusert enda, men det visste hvor moren var – for ikke å snakke om maten. Føllet snuste seg fram og merra kvein kort idet føllet fant spenen. – Og du har matvett, det er bra.
- Hvorfor kviner merra?
- Øm i pattene. Det går over, svarte Kristian. Susanne kunne kjenne pusten hans mot den bare huden i nakken.
- Er det hingst eller hoppe?
- Ser ikke det herfra, da vet du, smilte Kristian. Han skjønte ganske fort at Susanne ikke hadde sett nyfødte føll før. Dessuten var det slett ikke rart at hun var ivrig, det var jo et lite mirakel og han ble lett alterert hver gang det kom nytt liv i stallen. – Jeg skal se etter.
- Går du inn til henne? Blir hun ikke forbanna? Susanne så storøyd på at Kristian åpnet båsdøra. Rulleguri snudde seg og så rolig på ham med øra rett til værs.
- Merra har vært her før, så jeg vet at hun godtar det. Skal vi seeee… det er en liten hingst vi har fått i fanget.
- Stiiilig, strålte Susanne. – Får jeg bestemme navnet?
- Det må jeg spørre eieren om, men jeg kan jo foreslå det. Kristian lukket båsdøra igjen etter et par vennlige klapp på rumpa til merra. - Hva hadde du i tankene?
- Repperullen, gliste Susanne. – Med tanke på forrige natt. Er ikke alle føll som nesten blir født i en araber flikkflakk med helskru. Kristian lo.
- Du har rett i det. Jeg skal foreslå det. Han gikk for å fore høyet og lot Susanne stå og se, hun klarte ikke ta øynene fra den fine, lille skapningen enda. Hun oppdaget ikke før han åpnet båsdøra til merra og føllet, at han hadde tatt jobben fra henne.
- Åh, beklager, jeg glemte meg helt…
- Har ingenting å si, smilte Kristian.
- Det blir vel trekk i lønna, det, messet Susanne, slik Kristian alltid truet med. Han lo mykt og stilte seg bak henne igjen, med en arm på hver side.
- Du får vel heller være unnskyldt denne gangen.
Susanne kunne ikke definere når stemningen forandret seg. Hun merket bare at atmosfæren langsomt krøp over henne med usvikelig presisjon – kanskje var det da hun oppdaget varmen fra kroppen til Kristian. Eller når det gikk opp for henne at han sto så nær at hun kunne kjenne gjennom skjørtet at han allerede var opphisset. Var det kanskje pusten hans som gjorde utslaget? Den tunge pusten som gradvis nærmet seg øret og fikk håret til å blafre svakt når han pustet. Da hun kjente noe hardt presse mot halebeinet – det kjentes ut som en jernstang - gikk det et sett av lyst gjennom Susanne… det gikk brått opp for henne at hun ikke hadde truser på. Og da Kristians hender slapp taket i gitteret og langsomt strøk nedover hoftene hennes, merket også han dette. Grepet ble fastere rundt hoftekammen mens Susanne holdt rundt gitteret som om det gjaldt livet. Kristian hadde gradvis presset seg nærmere, om det var bevisst eller ikke var uvesentlig nå når han sto så tett at hun kunne kjenne pulsslagene i lemmet hans. Hadde hun hatt øyne i nakken, ville hun ha sett at Kristian sto med øynene lukket. Men hun hørte tydelig at han snuste inn duften av håret hennes, kroppen hennes. Duften av Susanne, som om det gjorde ham ytterligere opphisset å ta henne på lungene. Det prikket i nakken da gåsehuden rant nedover kroppen.
- Gud, tenkte hun og skalv i hele kroppen. – Gud, skjer det nå? Her i stallen? Tar han meg bakfra? Og hvorfor lar jeg det skje? Men hun visste svaret. Da hendene hardt gled nedover på utsiden av lårene hennes, visste hun at hun var fortapt. Kristian kunne ha voldtatt henne her og nå, det ville allikevel ikke blitt ansett som voldtekt; da måtte det ha vært under tvang. Og dette? Det var frivillig tvang… nei, ikke tvang heller. Å være så fullstendig i Kristians vold og kjenne styrken hans, mandigheten og musklene, det gjorde Susanne så rede som en kvinne kunne bli! Om tankene protesterte, så visste kroppen hva den ville. Derfor strittet hun heller ikke imot da han snudde henne rundt så de ble stående ansikt til ansikt. Hun kjente duften av kaffe fra pusten hans og klarte ikke løfte blikket for å se ham i øynene. Istedenfor at hendene hans gled nedover igjen, samlet han dem rundt ansiktet hennes og strøk, med munnen et par centimeter fra hennes, så Susannes lepper brant av utålmodighet. Når hun husket hvor hardt han kunne behandle henne, kjentes det voldsomt opphissende ut at han strøk kinn og hår så varsomt som han gjorde. Men kun for en liten stund, hendene skalv som om han ikke klarte å beherske seg stort lenger. Brått tok han et kraftig tak i håret hennes så fingrene krøllet seg i grepet, og kysset henne hardt. Sugde Susannes tunge inn i munnen, gned leppene mot hennes mens en hånd gled nedover kroppen hennes og etterlot seg en sti av brennende hud. Susanne holdt hendene over hodet, fremdeles med et hardt grep rundt jernstengene som nådde opp til taket. Hun torde ikke slippe, da ville hun falle rett i gulvet for knærne eide ikke kraft lenger. Da Kristian dro skjørtet hennes opp, lot hun det skje. Hun skalv i hele kroppen ved lyden av glidelåsen i dongeribuksen hans, lyden skapte en bølge av lyst med utspring fra underlivet hvor musker og nerver trakk seg sammen av minnene fra hennes heteste fantasier.
Leppene kjentes numne ut etter det harde kysset da Kristian trakk seg en centimeter unna, de pustet mot hverandre som om de nettopp hadde avsluttet en maraton. Da hun endelig torde å møte blikket hans, gikk det et sett av lyst og frykt gjennom henne. Kristians blikk var fullt av mental ild, som om begjæret var i ferd med å fortære ham innenfra. Det var glimt av urtid i øynene hans. Hendene hans presset henne mot betongen og gitteret så det verket i ryggen da han dekket brystene og kysset henne igjen, og Susanne elsket det. Det var nesten så hun kunne føle knurret dypt nede i Kristians hals da han skjøv underlivet lett ut for å la lemmet lete seg fram dit det ville. Hendene hans gled ned ryggen hennes, til baken mens et hardt, ivrig hode gned mot saftene hennes og fikk hele kjønnet til å brenne av utålmodighet. Hun klynket hjelpeløst og trakk pusten i et gisp idet han gikk litt ned i knærne, opp igjen, gled inn, dypt inn, og bunnet med et eneste langt støt. Hendene grep rundt Susannes bak, løftet henne så vidt opp fra gulvet mens han presset henne hardt mot veggen for hvert støt så føttene hennes nesten dinglet, tærne berørte knapt stallgulvet. Susanne slapp baken hans, førte armene opp og hang seg fast på skuldrene hans mens hun løftet ansiktet mot taket og jamret i takt med Kristians voldsomme bevegelser. Hun steg et lite trinn mot toppen for hvert støt.
- Jeg kommer, tenkte hun febrilsk, ullen i tankene. – Jeg kommer for første gang på denne måten. Skjedeorgasme, jeg kommer, jeg…
Det startet som en tissetrengt følelse som spredtes til nytelse, sprengte seg gjennom underliv og bevissthet og overtok hele kroppen. Og Kristian bare fortsatte i samme rytme, de samme deilige harde jukkene så brystene disset og ryggen ble sår mot gitteret. Hendene hans hindret betongen i å skrubbe opp halebein og rumpeskalker, men det var ikke av omtanke fra hans side – kun fordi han holdt rundt rumpa hennes i et fast grep mens han tok henne hardt mot veggen. Da han støtte til bunns og ble der mens han stivnet og skalv i et langt stønn, var Susanne allerede så utmattet og tømt at hun sank ned på stallgulvet da Kristian slapp henne og gled ut. Kristian støttet seg mot gitteret, holdt rundt som om han fremdeles sto og så på føllet med Susanne mellom seg og båsen. Han hev etter pusten og forsøkte å komme til hektene, men nådde ikke helt sin fulle bevissthet før Susanne hadde løpt ut av stallen på ustø ben.
- Vent, hvisket han, men hun hadde allerede forsvunnet. – Faen…
Knokene hvitnet da han klemte hardt rundt gitteret. Merra slo dovent med halen for å jage vekk en flue mens føllet diet den næringsrike råmelka. I stallen lød den trygge lyden av hester som tygger høy. Kristian trakk pusten dypt og dro på seg buksene før han gikk ut. Til å være så tilfredsstilt var det merkelig å føle seg så tom at det verket innvendig.
(antall visninger 3691 x)